Du har nok sett dem sitte der foran en PC-skjerm. Slukt inn i en verden du ikke forstår. Du har kanskje tenkt tanken om at de heller burde springe etter en fotball eller bestige et fjell, all den tiden de hamrer fingrene over tastaturet. Kanskje har du til og med brast inn på rommet midt i et spill med en pose søppel i hånden og forlanget, med streng-stemmen, at de umiddelbart slår av datamaskinen og går ut med søpla. Det du kanskje ikke skjønte var at poden var midt i et spill sammen med fire andre medspillere. Kanskje var de på vei å vinne kampen. Og du tok én av spillerne av banen for å gå ut med søpla. Det ville du kanskje ikke gjort i en fotballkamp?

Og du tok én av spillerne av banen for å gå ut med søpla. Det ville du kanskje ikke gjort i en fotballkamp?

Vi burde lytte mer til barna våre.

De kan lære oss om den verden som er vår alles fremtid. Vi burde snakke mer med barna våre. Da kan vi minske avstand mellom oss. For gapet mellom barn og voksne er i dag større enn det noen gang har vært.  Årsaken til det er teknologi. Vi voksne må begynne å lære oss mer om barnas verden. Det er den verden vi skal leve i fremover. Fremtiden er digital. Fremtiden er nå.

Barn og ungdom er ikke redde for digitaliseringen som bølger innover landsdelen. De forventer at samfunnet skal fungere digitalt. At kontakten de skal ha med det offentlige og bedrifter skjer på nett. At de kan bruke internett til å lære, til å kommunisere, i tillegg til spill og underholdning. Barn vil, som vi ville da vi var barn, drive med den fritidsaktiviteten de elsker; om det er å drive med turning, eller å spille dataspill. Eller kanskje begge deler?

Det er vårt ansvar.

Det er de voksne sitt ansvar å forberede barna på den verden de skal bli voksne i. Vi skal også stille krav, mase om lekser og kosthold. Og vi skal fortsette å be dem å gå ut med søpla. Bare ikke midt i kampen.

For Nord-Norge trenger digitale helter til å lede oss videre inn i den digitale fremtiden.

Tekst av Katarina Belsom