Å få digitalisere Træna – ei øy milevis fra fastlandet, eller få fiberen i bakken som er laget av solid fjell? Laila Remmen finner løsninger. For i nord er det mennesket mot elementene.
– Jeg er tosidig. Jeg kan være veldig streng og tydelig i enkelte settinger, i andre settinger tar jeg meg ikke så høytidelig.
Dama på andre siden av røret er kort, nesten streng, i starten. Hvor vil vi egentlig hen med alle disse spørsmålene? Vi sier det som det er: Denne portrettserien er på mange måte et lite forskningsprosjekt. Signal Bredbånd består av en stor sammenheng med klynger av ildsjeler som jobber sammen i team. Vi vil vise frem fem mennesker som får fart på sakene og er digitale hverdagshelter. For fler av tingene de holder på med, må de faktisk utvikle og finne opp løsningene på selv. Om det er smarte måter å få fiberen i jorda eller inngangsvinkler for å få digitalisert Træna – ei øy milevis fra fastlandet. For i nord er det mennesket mot elementene. Her eksisterer ny teknologi og urkraft side om side. Disse menneskene lever med sterke kontraster og naturgitte utfordringer som en konstant faktor. Det fortjener en hyllest.
Laila Hege Gaup Remmen tør opp, og setter i et flir.
Jeg er veldig tydelig og kan nok oppleves som bitchy. Men jeg bruker beinet jeg har i nesen til å få andre opp og frem. Å inkludere hverandre er det viktigste man kan gjøre i et team. Og det er når man jobber i team man får resultater, sier hun, der hun sitter midt i sentrum av Mo i Rana.
I likhet med hennes medsammensvorne, Odd-Gunnar, Trude og Bård, er hun på farta stort sett hele uka.
– Vi har det bra og travelt. Vi skulle nok gjerne likt å sett mer til hverandre, men vi er et arbeidende kontor, ute på farten, selv om vi noen ganger støter på hverandre både til mårrakaffen og i lunsjen, hehe.
Laila er ikke den stille typen som sitter med hendene kneppet og glor ned i pennalet ved møtebordet. Hun setter blikket i deg og inviterer deg opp og fram. Hun kjører dialog. Her er jeg – der er du – hva kan vi få til? Denne dama er stødig som et fjell og snop som ei røyskatt.
– Jeg elsker å jobbe ansikt til ansikt med andre mennesker. Det gjør man best med å stå stødig i seg selv. Den dagen du går mot dine egne prisipper, har du tapt.
Samfunnsengasjert. Sporty. Løsningsorientert. Inkluderende, men absolutt ikke tannløs.
Hun er som katta – hun kan gå målrettet for å kill it, men også bare lene seg tilbake og ta det helt piano.
Det hun liker med å være en del av Signal, er at hun kan spille en rolle i livene til folket i nord. Pushe utviklingen fremover – for bredbånd, det trenger man i 2018.
– Hvis det skal være noe Nord-Norge om ti år, er det viktig å ha en samfunnsaktør som Signal, som legger pengene ned i bakken. Om du sitter i Kina eller Båtsfjord, spiller mindre og mindre rolle i framtida. Vi blir mer og mer nasjonal og internasjonal, da må vi ha en digital trafikk. Uansett hvor du bor
Joda. Hun sitter like gjerne i formelle møter, som hun hopper i anleggs-klærne og er tilstede på utbygging. Hun har også jobbet innenfor bank og finans med høye hæler og svarte skjørt.
– Jeg trives like godt i alle settinger. Samen i meg gjør meg nok mer tilpasningsdyktig.
Familien til Laila kommer opprinnelig fra Karasjok. De flyttet til Nesna det året hun fylte fire.
Kontakten med røttene sine, den samiske kulturen, gjør at hun vet hva hun har i ryggraden. Det ligger styrke i å vite hvor du kommer fra og hva du er laget av.
– Uansett hva som skjer med meg, er jeg veldig priviligert. Hvis jeg blir syk, kan jeg dra på sykehuset og finne ut av det. Før i tiden måtte man gå rundt i uvisshet. Og hadde du ei utfordring, måtte du bare løse den sammen med gruppa di. Derfor kommer jeg aldri til å være en av dem som legger meg ned og gir opp. Jeg tar fighten og gir meg ikke før jeg får det som jeg vil.
For det er kanskje ikke den letteste oppgaven, å få fiberen i jorda i en landsdel som i grove trekk består av fjell og hav.
– Mange ganger skraper vi av det øverste jordlaget – og sier “faen”. Det er bare berg, sant. Men tenk på bøndene som sto for 50 og 80 år siden. De fikk det til for hånd. Hva skal vi klage for? sier Laila.
Hverdagsmennesket anno 2018 er vant til å ha internett i handflata, i lommen, på skjermen. Hele verden, på et blunk. Det bare ér der, helt av seg selv. Kanskje kobler vi ikke helt, at det må en fysisk og omfattende operasjon til for at dette skal være mulig.
– Internett er dessuten ikke noe som kommer fra himmelen. Det må faktisk ganske mange menneskers jobb til for at du skal få det. Forståelsen kommer ikke nødvendigvis av seg selv.
– Hva er det du kicker på i jobben?
– Jeg er veldig nøye på at jeg må ha oversikt og kontroll. Og det er greit å være kontrollfrik, så lenge alt går som planlagt, hehe. Men å kjøre prosjekter fra idé til spaden går i jorda, og få dem ferdigstilt – det er rett og slett digg.
Hun er superstolt over å ha fått mange Helgelendinger på nett.
– Jeg elsker å jobbe med mennesker, og det er det Signal gjør: Gir folket valgmulighet og et fremtidsverktøy. Vi leverer rett og slett et veldig bra internett og det beste innen ny teknologi.
Hun er gift og har to gutter. En selvskreven deltaker i lag, foreninger og FAU.
Hennes killer instinct våkner når det gjelder både på jobb mor, som samfunnsengasjert og i sporty hobbyer.
– Du kan ikke sitte i en kajakk og gi deg over. Du må være på. Om du kjører på topptur og plutselig nærmer deg avgrunnen, kan du ikke bare kjøre rett fram.
Det ironiske er at om det hadde vært opp til denne teknologi-ninjaen, kunne man gjerne skrudd tiden litt tilbake, til den gangen mennesket og natur levde uten teknologi.
– Jeg kan godt dra på hytta, uten både nett og TV, jeg lever veldig godt uten. Fordi jeg er den jeg er. Jeg finner roen i naturen og er mye ute, liker å styre i hagen og være tilstede blant folk. Men så lenge du har bank og forpliktelser som en norsk borger, trenger du nett. Og vi blir mer og mer digitale, og alle trenger bra nett, sier hun.
– Jeg bruker å si at livsmottoet mitt er “litt av alt – til riktig tid – og stopp i tide” så har man det veldig bra.
Jeg elsker å jobbe ansikt til ansikt med andre mennesker. Det gjør man best med å stå stødig i seg selv. Den dagen du går mot dine egne prisipper, har du tapt.